“Det er som om selve ankeret mitt ligger begravet i kulpene der ute – og det holder meg fast. Det er som om selve styrken, skaperkraften, hjertet mitt og brillene jeg ser ut på verden med har sitt utspring i… — Arild Nyquist Copy Share Image
“Ensomhet, sier du. Det er greit med litt ensomhet bare det ikke blir for mye. Da åpner jeg døren og roper ut i natten:… — Arild Nyquist Copy Share Image
“Det er som om selve ankeret mitt ligger begravet i kulpene der ute – og det holder meg fast. Det er som om selve… — Arild Nyquist Copy Share Image
“Og jeg gikk derfra i et grått bilde, og hørte kanskje en rope navnet mitt like over og like under tretoppene. Men hvordan bevege… — Arild Nyquist Copy Share Image
“Likevel har jeg alltid insistert på å ha hatt en løkkelig barndom – jeg tør faen ikke annet. Hvis jeg først sku åpna døra… — Arild Nyquist Copy Share Image
“Så kom en til meg. En med vakkert hjerte og et vakkert smil. Hun tok med i hånden og ledet meg ut porten. Hun… — Arild Nyquist Copy Share Image
“Men jeg ville ikke spise, jeg kunne ikke heller – håndtaket var blitt for stort å bære, det styrte dagene mine fremdeles, styrte timene… — Arild Nyquist Copy Share Image
