Quote by Arild Nyquist
““Så kom en til meg. En med vakkert hjerte og et vakkert smil. Hun tok med i hånden og ledet meg ut porten. Hun sa: Du kan jo nesten ikke gå, gutten min – hva har de gjort med deg der inne? Og sammen gikk vi ut i verden, og skrittene mine skalv. Men jeg lærte å snakke – litt etter litt kom ordene tilbake i guttens munn. Og jeg fylte dem med sang. Og meget smerte lå skjult bak denne sangen.””
