“Ensomhet, sier du. Det er greit med litt ensomhet bare det ikke blir for mye. Da åpner jeg døren og roper ut… — Arild Nyquist Copy Share Image
“Det er som om selve ankeret mitt ligger begravet i kulpene der ute – og det holder meg fast. Det er som… — Arild Nyquist Copy Share Image
“Og jeg gikk derfra i et grått bilde, og hørte kanskje en rope navnet mitt like over og like under tretoppene. Men… — Arild Nyquist Copy Share Image
“Likevel har jeg alltid insistert på å ha hatt en løkkelig barndom – jeg tør faen ikke annet. Hvis jeg først sku… — Arild Nyquist Copy Share Image
“Så kom en til meg. En med vakkert hjerte og et vakkert smil. Hun tok med i hånden og ledet meg ut… — Arild Nyquist Copy Share Image
“Men jeg ville ikke spise, jeg kunne ikke heller – håndtaket var blitt for stort å bære, det styrte dagene mine fremdeles,… — Arild Nyquist Copy Share Image
