“I disse sekunder, som koncentrationen gjør tidløse, oplever jeg hvordan hele min skjæbnes brede væv løper sammen til en eneste tråd i… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“Og er ikke klippen sin tilbedelse værd? Prøver den ikke hjerte og nyrer før den gir plas for de utvalgte?” — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“Aftenen endte med idyll. Håkon kaldte mig genial, og jeg svarte at han var en stor menneskekjender.” — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“Som skodden skapes, ændres og forsvinder - slik skummer også livsformerne for fjeldets fot. Det er ikke menneskealdre Stetinden har skuet ned… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“Her er rummelig og bredt, her slår vi oss ned i en grushaug og spiser mat og drikker saft og ligger på… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“Hans andakt er undringen ved det å være til, taknemmelighet over kroppens og sansernes og sindets virkelighet i en verden av fabler.… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“Vi samles på Fortroppens hjørne mot vest og ser over mot tinden. Fra blokken vi står på har Pan eller Jordånden eller… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“Og har han i Kroppen den rigtige Aand, han løfter den staalblanke Ven i sin Haand og klapper ham under hans Hage.… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“Drømme tåler ikke å bli virkeliggjort, sier dikterne, for da dør de. Her gikk den lys levende og i all sin høireiste… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“En natt i lengst forsvundne tider våknet mennesket og så seg selv... da dyrene kom til sine vannhull, hvor han ventet dem… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“Jeg ligger og kjender at jeg hader dette forbandede fjeld, fordi det har makt over mitt sind. Hvad vil du mig -… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“Timer - timer i fjeldene. I mørke kan hænde, i uveir og kamp - Og de lyse, ugripelige, de av forfærdelig skjønhet.… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“Dokker træng en hest," sa de. "Ja vil dokker bryte dokker så grynsmå," sa han, "så har æ no mærra her. Ka… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“Jo riktig, jeg forlot min venn i to fingre på luselisten. Men han hang ikke sånn i sin simple almindelighet, nei det… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“Da revner tåken - og endnu en gang står han for oss, titanen, lynomfunklet, vassdrivende, skinnende som smergelpusset jern. Det raper av… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“Vi sitter på varden og lar blikket seile. Fra jøkelens islys i øst til Lofotvæggens hilderland i vest under havranden. Det ryker… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“- og nu er det jeg som står og blir liten på den siste krumning i hyldens blygt hendøende motiv.-Drømmer jeg? Er… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“Og er ikke klippen sin tilbedelse værd? Prøver den ikke hjerte og nyrer før den gir plas for de utvalgte?” — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
Each new generation asks – What is the meaning of life? A more fertile way of putting the question would be – Why does… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“A coin is examined, and only after careful deliberation, given to a beggar, whereas a child is flung out into the cosmic brutality without… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“The dread of being stares us in the eye, and in a deadly gush we perceive how the minds are dangling in threads of… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“But as he stands before imminent death, he grasps its nature also, and the cosmic import of the step to come. His creative imagination… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“Her er rummelig og bredt, her slår vi oss ned i en grushaug og spiser mat og drikker saft og ligger på ryggen med… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
When a human being takes his life in depression, this is a natural death of spiritual causes. The modern barbarity of 'saving' the suicidal… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
We come from an inconceivable nothingness. We stay a while in something which seems equally inconceivable, only to vanish again into the inconceivable nothingness. — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“Life had overshot its target, blowing itself apart. A species had been armed too heavily – by spirit made almighty without, but equally a… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
“Jeg ligger og kjender at jeg hader dette forbandede fjeld, fordi det har makt over mitt sind. Hvad vil du mig - at jeg… — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
To bear children into this world is like carrying wood to a burning house. — Peter Wessel Zapffe Copy Share Image
