Så usigelig fattig kan en sjel da gå tilbake til intet i…
““Så usigelig fattig kan en sjel da gå tilbake til intet i det tåkete grå. Du deilige jord, vær ikke vred at jeg trampet ditt gress til ingen nytte. Du deilige sol, du har sløset med dine lysende stenk i en folketom hytte. Der satt ingen der inne å varme og stemme; - eieren, sier de, var aldri hjemme. Deilige sol og deilige jord, I var dumme at I bar og lyste for min mor. Ånden er karrig og naturen ødsel. Det er dyrt å bøte med livet for sin fødsel. - Jeg vil oppad, høyt, på den bratteste tinde; jeg vil ennu engang se solen rinne, stirre meg trett på det lovede land, se å få snedyngen over meg kavet; de kan skrive derover «her er ingen begravet»; og bakefter - siden - ! La det gå som det kan.””
About This Quote
This interpretation was drafted with AI assistance. It is one reading of the quote, not the author's own explanation.
A soul, impoverished, returns to emptiness, pleading with earth and sun for forgiveness while confronting nature’s harshness and personal suffering.
In simple terms: A soul feels lost and asks nature for mercy amidst hardship.
Key Takeaway
Embrace resilience despite suffering.
Themes
existential
nature
suffering
forgiveness
Mood
melancholic
reflective
Type
poetic
philosophical
When to use this quote
- grief
- reflection
- personal crisis
- acceptance
Key Concepts
human condition
spiritual yearning
mortality
Questions to Reflect On
- How do you find meaning when feeling empty?
- Can forgiveness of nature heal inner pain?
A Different Perspective
Nature’s indifference can deepen despair.